Last rehersal

Det er rart hvor vanskelig det er å øve til tentamen.. Jeg har mattetentamen på torsdag, og skulle lese i dag. Men blogging ble litt mer fristende…
Nå har jeg faktisk fått ævd en del, og det er jo tre dager til, men jeg håper det blir lettere de andre dagene. Viljestyrken er kanskje ikke helt på topp for tiden.

Siden jeg har fått en uvane med å bite altfor mye negler, har jeg i dag kjøpt meg noen uberstygge løsnegler. De er morsomme å ha på når jeg skal prøve å få til ting med hendene, men kanskje ikke så veldig praktisk… Jeg får håpe at dette er det som skal til for å hjelpe meg med å overvinne uvanen.

Just one of those nights

Dere veit hvordan de er, de nettene man bare ikke greier å sove uansett hvor hardt man prøver. Og jo mer man prøver, jo vanskeligere blir det. Vel, for meg er dette en sånn en, og jeg har nå brukt de siste timene på å rydde rommet. Vaskinga får vi ta i morra.
Det som er så rart, er at det ikke er noen som helst grunn til at jeg ikke skal få sove i natt. Og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor kroppen min ikke vil la meg hvile…

Jeg har funnet våpenskjoldet vårt =)

Men nå skal jeg gi det enda et forsøk… Vi hørs!

To one of my best friends

Til min kjære Jenny Michellè Løvik Lystad.
I dag er det et år siden du forlot oss, men jeg tror ikke helt at jeg har skjønt det enda. Jeg tror aldri det kommer til å gå helt opp for meg. Stadig vekk tar jeg meg selv i å tenke at jeg skal ringe deg, eller at vi må møtes når jeg skal til Frei neste gang. Og hver gang dukker tårene opp når jeg kommer på at du er borte.

Jeg var ikke der med deg i fjor, og heller ikke i dag, men jeg håper likevel at du ser meg her nede i Oslo, og at du vet hvor glad jeg er i deg!

Jeg savner deg, og det kommer jeg alltid til å gjøre.

Håper du har det bra der du er nå, og jeg liker å tro at du noen ganger ser ned på meg og savner meg også.

All Hallow’s Eve

Ja, så var det skole igjen i morgen, og jeg skulle for lengst vært i seng. Men jeg har altså et siste punkt på agendaen for i dag, og det er endelig å få oppdatert bloggen min.
Mamma har skaffe seg Engler og demoner på film, og derfor ble altså blogginga en smule utsatt.

Som alle vet var det Halloween, og jeg hadde som vanlig et sted å være. Jeg hadde riktignok ikke stått opp tidlig for å kle meg ut eller stresset noe særlig for å gjøre noe ut av det, men planer, det hadde jeg. Det startet med vors hos Emilie på Tåsen, etterfulgt av party med dramaklassene. Dette var en kjempekoselig Halloween, men jeg savnet forårets sprell med Maria likevel.

Til slutt gikk turen til Østre-Aker prestegård og innflytningdfest til min kjære tante, hvor alle som ville var invitert. Jeg synes vi utgjorde en utmerket gjeng, og gleder meg til neste gang det blir festligheter hos presten!

Secure me

Da var jeg fin og vaksinert, og jeg har litt vondt i hodet mitt. Så nå er det bare å krysse fingrene for at jeg ikke får svineinfluensa i løpet av en uka, så er jeg sikra.
Det var ikke så veldig morsomt å stå i vaksinekø med mange grinete småbarn og overfylt venteværelse i dag, men det gikk faktisk ikke så lang tid som jeg hadde trodd. Jeg måtte vel være der  en og en  halv time til sammen, det er jo faktisk ikke så veldig ille.

Nå skal jeg prøve å raske sammen en masse ting, pakke dem ned, skjære ut gresskar og ta turen mot Fredriksbord. Det skal pyntes til Halloweenfest med ungene i morra, og jeg slenger meg like så godt ned og sover der i natt. Så har visst min søster lagd mat til vi skal komme, så detta blir bra. Jeg får bare overse bivirkningene av vaksinen, sånn at jeg får være med og pynte sånn som jeg har lovt.

Let me perform

Ja, jeg vet at den ikke ahr fått så veldig god kritikk, og at noen der ute sikkert er imot prinsippet om en opp føler til Fame, men jeg elsket den! Som Linda sier: “De danser og synger, da er det bra!”
Etter at jeg og min kjære Linda hadde sett Fame i dag, satt vi foran rådhuset i Ski og improviserte litt dans, før vi så ble hentet av faren hennes og han kjørte meg hjem. Og nå har jeg bare enda mer lyst til å holde på med drama! Når man ser en film som Fame, så vil vel alle bli artist? Men jeg tror jeg trenger å jobbe en smule mer med dansen min om jeg sal få til det.

Mamma har vært i Roma igjen, og hun klager over at hun ikke fikk noe tid til å lese i boka som hun kjøpte seg på flyplassen. Jeg lukker ørene mine, for jeg vet at ikke jeg hadde klaget om jeg hadde fått muligheten til å dra til Roma for andre gang. Jeg har jo ikke engang vært der for min første gang enda, men det skal jeg etter hvert! Det må man jo!
Helt tomhendt er jeg dog ikke etter turen hennes, for hun hadde med en kjempefin rosenkrans til meg, pluss en kjempekul karnevalsmaske. Den er håndlaget og greier. Nå har jeg kostyme til Halloween!

Time to relax

Da var jeg endelig ferdig med alt som skal gjøres i hverdagen. Jeg kom i dag hjem fra skolen rundt klokka sju, for så å bake tre sitronkaker (med hemmelig ingrediens), og gjort de siste nødvendige endringene i power pointen til morgendagen. Så nå burde alle være storfornøyd med meg, for det er jeg selv!

You know I am watching you

Dere vet hvordan man føler seg akkurat idet man oppdager at man har stirret på en person i hele bussturen? Vel, det oppsummerer bussturen min til skolen i dag. Det var en person på bussen som var veldig facinerende å se på, og da jeg var nervøs for naturfagsprøven i første time i dag, visste jeg egentlig ikke hvor jeg så. Da jeg var på Frogner Kirke, oppdaget jeg at jeg hadde stirret på en peron hele veien dit. Jeg så fort bort, men fikk med meg at han sendte meg et ganske så skeptisk blikk..

Men jeg møter da ikke han igjen uansett?

Dance with me.

Det var veldig deilig med høstferie, men det var faktisk enda deiligere å komme tilbake til livet i Oslo. Første dag på skolen i går var kjempekoselig, og vi startet med musikaldans i MDD. Jeg må innrømme at jeg hadde litt problemer med dasen i starten, men om jeg øver går det nok bra. Jeg fikk faktisk til dansen bedre i timen i dag ennd et jeg gjorde i går. Det største problemet var nok at jeg slo til Miriam mitt i nesa fordi jeg tok i litt for hardt… Men det går nok bedre, hun insisterer faktisk på at det ikke avr så veldig ille.

Nå skal jeg løpe på trening, og øve litt på dansen, samt gjøre engelskleksene, så kan jeg nok legge meg ned og slappe av på sofaen senere i kveld. Det skal bli deilig!

I saw you in my dreams.

Jeg har starte på skolen igjen i dag. Da jeg kom hjem var jeg veldig sliten, så jeg bestemte meg etter hvert til å legge meg ned for å slappe av litt.

Deretter fulgte tidenes mest bizarre drøm, hvor mange elementer var flettet sammen i en overraskende sammenhengende historie:
Jeg skulle reise for å besøke Siw Anita i huset sitt, som lå inne i skogen (et sted jeg har vært på Siggerud), men dette var altså på Frei. På veien kjørte vi bil på skinner, og de som var med meg var Mari, Birger og en ukjent. Jeg hadde også med meg Taira (min tantes hund). På veien til dette huset inne i skogen, måtte vi kjøre i flere tuneller (som jeg forsåvidt ikke liker), disse var fulle av vann som bilen fløt på, selv om den hadde skinner. I den ene tunnellen måtte man holde pusten, og den var lang. I den andre var biltaket åpent, og vi bråstoppet i enden. Her var det en dør  hvor det var skrevet: Vennligst trekk god pust og åpne døren. Så jeg ba alle om å holde pusten, og der føk vi av gårde i hæy hastighet. Nå suste vi gjennom de gjenværende tunellene.

Vi ankom på parkeringsplassen, og klatrer oss inn og opp i skogen. Her gikk vi på toppen av trærne lenge, til vi skled ned på bakken. Da vi skulle gå på en sti, var den blitt forsterket med metallskiver. Snart var vi framme hos Siw Anita. Hun bodde i et blått hun på en lysning i skogen, og moren hennes hadde akkurat  åpnet en restaurant. Her inne satt jeg meg ned sammen med ei venninne, moren hennes og typen hennes. Vi koste oss lenge, og Taira fikk sin egen plass (for hun var med meg inn). Så kom kelnerene for å ta bestilling, og je måtte se opp i rommet. Akkurat da gikk en arbeider som jobbet med den uferdige delen av gulvet bak et hjørne forbi, og jeg la merke til at det var en som jeg en gang har møtt i en kort periode, som jeg ble veldig glad for å se. Vi ga hverandre en stor klem, og så måtte han løpe til arbeidet sitt igjen.

Etter hvert begynte ale i restauranten å synge Kaizers Orchestra veldig høyt, og dete hele utviklet seg til en konkurranse i bevegelsesteori. En skulle her bevege seg en og en, og ikke la noen a ndre komme borti seg.

Så var det tid for at vi skulle hjem, og jeg fant ut at jeg visste hverken hvor skoene, brillene eller veska mi hadde tatt veien. Jeg lot alle de andre (som plutselig fylte hele lokalet) få hente sine ting og komme seg ut, før jeg startet å lete etter mine. Jeg fant dem bak det hjørnet hvor de hadde jobbet med gulvet rett før. Her satt jeg meg ned og snakket med alle arbeiderne, og jeg sovnet. Her våknet jeg med et rykk og skjønte ikke helt hvor jeg var.

Er det noen av dere som kan tyde drømmer?